onsdag 31. desember 2008

mandag 29. desember 2008

Froststille

I fraværet
kom stillheten
- denne stillheten
av biler som
passerer forbi
på veien
bortenfor
de rimfroste jordene
gav gjentakelsene
og de ugjorte
forpliktelsene
rytme

lørdag 27. desember 2008

Under overflaten

Jeg var
Blücher
i dypet
en rustholk

da et av 
dekkene brast 
var det ingen 
som hørte
noe

fredag 26. desember 2008

Freddie & Fannie

De røsket ut
invollene mine
kvernet dem opp
og stappet dem ned
i tarmene
solgte det tilbake
som pølser over disk
jeg må innrømme
at jeg ble en smule
snurt
men ikke bedratt
som 100 milioner
huseiere
eller megleren
i 9B

torsdag 25. desember 2008

Juleevangeliet

Bilalarmene
hylte i julenatten
TV2 informerte
om at julebarnet
denne gangen
var dødfødt
vi satt inne blant
tøynissene
og hørte paven
fortelle
om de homofile som
sulter
om negre uten
seksuelle rettigheter
og om nonnene
som selger kroppen sin
nede i Kvadraturen
jeg byttet kanal
og igjen ble det lettere
å puste

mandag 22. desember 2008

fredag 19. desember 2008

Isolert

Ikke noe mer
å gjøre med 
han der,
sa de
snudde seg
og gikk

oppe i treet
hang en astronaut
fast i greinene
skjærene satt
og hakket
i hjelmen
dumpe slag
mot metall

det var ingenting 
jeg kunne gjøre
jeg satt jo fast
for faen

Ctrl Alt Del

Skjermen gikk svart
i alt virvaret
tok jeg meg i
å se ut av vinduet
der 1000 økonomer
løp i flokk
over halvfrosne myrer
for hvert fjerde steg
brast isskorpen
og borte ved
den rustne traktoren
i frosttåken
satt dommeren med protokollen
og 300 jurister med fjærpenner
Do you really,
really, really
want to delete all these files?
med et strøk
var alle ting glemt
bare minnene var i igjen

torsdag 18. desember 2008

Afrika

Jeg sipper 
i meg
kald kaffe
og innbiller meg
varmen 
på leppene
og smaken
av kaffebønner
fra Afrika

mandag 15. desember 2008

Blokkfolket

Jeg ligger og lytter
på stemmene
til de høyreiste grantrærne
utenfor blokka
de hvisker om
en vintersvart fjord
en søndagsby av lys
vaktmesteren i første
drikker brennevin
med sigøynerne
rullatordamen i sjette
sover som et barn
mens stearinlysene
brenner sakte ned
langt inne i fortiden
går Oberst Johansen
hvileløst rundt
mens TV-reklamen
blinker i vinduet

jeg ligger og lytter
på stemmene
til blokkfolket
der de samles nå
ute på plassen
i den snøløse
vintertimen
vaktmesteren i første
alle sigøynerne
rullatordamen i sjette
og Oberst Johansen
mens brannalarmen
kimer i ørene

søndag 14. desember 2008

En trailersjåførs ensomhet

Vi spiste hamburger
og snakket om
bredden på veien,
asfalten og lyssignalet
ved avkjøringen
til Horten,
og hvordan
vekten av godset
opphevet
tyngdekraften
i en sving
oppe i Surnadal

i stillheten
som fulgte
var det ikke
mye igjen av
hamburgerne

det finnes ikke
noe annet liv enn dette
hvor parkeringsplassen
og de hvite stripene
i asfalten
holdt oss sammen


tirsdag 9. desember 2008

Blaff

Jeg rotet 
rundt i snøen 
etter en ferie
jeg mente jeg 
hadde mistet
jeg følte et
blaff av lykke
da jeg dro
fingrene
gjennom snøen
der iskrystallene
lagde små sår
av glede

mandag 8. desember 2008

Erobreren

Oppe ved skogkanten
dalte snøfillene
som konfetti
i håret
nede på Gaustad
var idiotene
stilt pent opp
på rekke
paraplydamene
på Vindern
smilte
i høyhælte støvletter
og nede ved Lilleaker
gjorde menn
I hvite skjorter
honnør
bak sotede ruter
hurrarop
runget i mørket
og levende lys
var satt ut
langs den røde løperen
for erobreren
av mandag morgen

onsdag 3. desember 2008

Vinterstemmer

Jeg gikk over
brøytekanten
for å sette på
kaffen
kjøkkenbordet
stod alene
ute på jordet
vi drakk traktekaffe
og snakket 
om vinter og
dieselaggregatet
ute i boden

mandag 1. desember 2008

Vardestein

Herifra
kan jeg se
like ned
på Ringveien
små grå bokser
suser avgårde

herifra
kan jeg høre
bruset
fra Ullevål
massenes
orgasme

med all kraft
kaster jeg
steinen
fra Varden
går inn
blant granleggene
med byrden
hengende
om skuldrene

søndag 30. november 2008

Gjennomtenkt?

fem tankestreker
på rekke og rad
som en setning
full av tomme ord
bare punktumet
på slutten
gav håp
om at
enden var nær og at
gribbene kunne
begynne
å forsyne seg
av tankegodset

fredag 28. november 2008

Natt

Jeg åpner
verandadøren
og kjenner
klaustrofobien
fra hagen
det stumme
skriket
under epletreet
små lys langs
veien
som svaler
i natten

lørdag 22. november 2008

Sirkusdirektøren

Servitrisen snakket til meg
på samisk
smilte skjelmsk
over hodet mitt
til mannen bak baren
jeg åpnet munnen
ordene rikosjerte
som lys i speilet
stolen veltet
over den siamesiske katten
de smale øynene
snakket til meg
i koder

karusellen med hestene
spriten fra kannen
den plutselige kvalmen
bak teltet
begynte sakte
å avta
til fordel for
fornemmelsen
av skarp morgensol i øyenene
hånden skjelvende, gripende
mot den nærmeste stolyggen
sirkusdiretøren
ropte ikke lenger
kun servitrisen
karuseller og hester
spriten bak teltet
og den siamesiske
katten

onsdag 19. november 2008

Tikk-tikk

Klokka på veggen
fra bestefars tid
da tiden
ikke nødvendigvis
gikk like
fort

I kupeen

Skogen var der
utenfor
han satt tilbakelent
men huden over
skinnbenene
satt stramt i det bleke
nattlyset i kupeen
bilderammen
var sprukket
og idealet
var revet
sammen med
seierskransenes
visnende løv
gulnende papir
og andre folier
av sølv
og linolium
i gult
støvet
over
nesevingene
var lett
tilgjengelig
likevel
farer
trestammene
forbi
som et sort
gitter
der ute

Episk

Meningsløshetens
episke sentralbord
og koblingene
som alltid
ble tildelt
feil personer
var ikke
tilfeldig

tverrforbindelsen
var det ingenting
i veien med
parasollen var
slått opp
i hagen
og skyggene
var svake
nok

Uten forpliktelser

Det må bevegelse til
ikke tunge jakkeslag
foret med ull
men sko av
skinn nok
til å ta
et bad
i sjøen
en augustkveld
uten forpliktelser

We were dead before the ship even sank

Robert
satt i baren
med en tent
sigarett i den
ene handa og
en glassmanet
i den andre
mens anemonene
bak baren
lagde små
luftbobler
ut i rommet

Noen spilte 
"We were dead
before the ship
even sank"
over høyttalerne
og stimer av fisk
glimret i rommet

Vind

Det var den
sommeren
vinden tok
tak i nakkehårene
på vei til
sjøen
forbi de
bølgende jordene
og saltvannet
var omsluttet
kroppen
og dykket
ned til bunnen
dit sjøstjernene
holdt til

lørdag 15. november 2008

Alvor denne gangen

Plutselig
var pulverkaffen
god
søndagsavisen
tynn
P4 spilte
Mozart
etter år med
Elton John

På stortingstrappen
hvisker
gærningene
Fader Vår
Muhammed
skriker etter
respekt
fra minareten
Banksjefen
snakker i mobiltelefon
Med Jesus Kristus
forteller
at det er alvor
denne gangen
også

tirsdag 11. november 2008

King Creol

Willy Roger 
satt i baren
og røkte sigaretter 

Elvis spilte
King Creol
over høyttalerne

han hadde glemt 
lyden av skrittene
på vei til stranden
og de bølgende
jordene
forbi seierskransenes
visnende løv
gulnende papirer
linoleum
og inngrodd
ingeniørskap

Willy Roger hadde ofte 
stått til knes 
i sjøen
men aldri hadde han 
lagt på svøm
mot sjøstjerner
og stimene
av sølvfisk
i natten

musklene under
skinnbenene
var strammet
på plass
i det bleke
nattlyset

Sang Elvis ennå?
jovisst, han sang 
fremdeles

mandag 10. november 2008

Mellom oss, hav III

Er det på tide
allerede
spurte hun
med øyne
som åpne
sår

hun slapp
hånden min
lot seg
synke ned
i den kalde
sjøen

fredag 7. november 2008

Karl Vogts gate

Karl Vogts gate
blinker 
i mildt 
regn 
under 
lyktestolpene

Jeg står og pisser
mot hekken
og ser 
trærne
som står 
og drypper 
stille 
i hagen

det er vår
og ikke et 
øyeblikk
å miste

Kretser, nerver. Ord

Jeg fulgte sporene hennes
hele veien tilbake til porten
i øyeblikket jeg trykket
på navnet hennes
oppstod fornemmelsen
av maskiner, forbindelser og tap
jeg lot navnet hennes blinke lenge
som for å late som
om det var henne
som trykket på navnet mitt

Jeg trykket på navnet hennes
for å forsøke
å åpne opp forbindelsen,
rommet mellom oss
det strømmet 100 000 fragmenter
satt sammen i koder
formulert i ord, fortolket
gjennom filter av
kretser, nerver
så objektivt og krystallklart
som bare fornemmelser kan være
ikke funksjonelt og velfungerende
som formidlinger mellom
maskiner, bare så klart og tydelig
som det totale sammenbrudd
i kommunikasjonen
mellom henne
og den hun tror at jeg
gir meg ut for å være

hun lukket vinduet
og jeg stod igjen med hendene
i klem mellom døren
og tastaturet
klokkene kimte og jeg
snudde rundt på tanken
søkte opp nummeret til
opplysningen for å finne
endelig
den binære koden
for kjærlighet

tirsdag 4. november 2008

Advokaten

Advokaten fortalte
om broren sin
sønnen sin og
nevøen til naboen
til onkelen sin
og slik var saken
at det så ut til
å være akkurat 
som søstera 
hadde ment det 
da slekta på farssiden
hadde kommet 
på besøk og satt seg 
på verandaen
i disse campingstolene
trukket med
blåklokkemønster

søndag 2. november 2008

fredag 31. oktober 2008

Helvete

Bjørnsjøhelvete: oppkalt etter tømmerfløtere som slet nedi elva pga "tømmerflokene" som ofte oppstod i dette partiet

Helvete 4km

Vel oppe under
veiskiltet ved Kamphaug
står Børli og diskuterer
med Løvenskiold
om åtte århundrer med neveslit
gruslagt av storveien
som tok med seg menneskene
erstattet av fantomer
med sykkelsko

smale, steinete stier
strekker seg fortsatt videre
ut av lysningen
mot Rondane
trekker meg med innover
under tunge graner
over sugende myr
hvor ørepropper og telefoner
bare er midlertidig
på besøk

søker nordover
langs gamle nordmarksvei
mot hengebrua over
Helvete
som Google aldri fant
hvor bruset fra strømmen
overdøver suset fra kraftledningen
når snøen faller
over Kobberhaugene
selv uten de kjempende
tømmerfløterne, huggerne
som en dag gikk hjem fra Skjærsjøelva
for siste gang
ikke slik jeg forlater stiene,
med pulsklokke
og andre planer for kvelden

torsdag 30. oktober 2008

Disko

Hun gikk tur
med hunden
forbi vanndammer
mørke
som dype
stup inn i
ingenting

Sola i gatelyset
den kvelden
var som
disko
i dråperegnet
mot
ansiktet
og den knattrende
lyden
fra regnjakka

"Hva heter hunden din?"

kom det fra mørket
to konturer
kunne vært fra
Merkur

"Jeg er fiksjon"
sa hun

"Dere må spørre
noen andre
som har mer
med virkeligheten
å gjøre."

torsdag 23. oktober 2008

SANSEINDUSTRI

Tankene soner tid i hodet
hjernen opererer på egenhånd
betjener ikke lenger
sansene som skaper
sin egen logikk og benekter
bevisst tilgang til drømmer
som serieproduseres
i en tankproduksjonsmaskin
evig på tomgang

inntrykkene flyter over
og på storskjermen blinker
røde alarmer, ukvitterte
kontrollrommet er ubemannet
fjernstyrt
så jeg lyver for meg selv
for på samme måte
som jeg ikke bør lystre
objektive data
på skjermen foran meg
som forteller at alarmgrensen
er overskredet
så bør jeg følge løgnene
bortover samlebåndet
til de pakkes inn i plast
og sendes ut som billigvare

så jeg later som ingenting
snakker over radio
til den jeg var i går
som for å prøve
å informere
den jeg vil bli i morgen
for hvis alt er kritisk
så er ingenting lenger
kritisk
for alle veier går bare
bort herifra
til ingen steder
aldri vil jeg møte meg selv igjen
for jeg soner tid i en tankemaskin
under sanseindustrien
der tankeproduksjonsprosessene
bare løper videre
evig på tomgang

lørdag 18. oktober 2008

Rachmaninov

Bortest i korridoren
vridde trappen
seg i lyden av 
Rachmaninovs
klaverkonsert

Utenfor
klebet bladene
seg våte mot
asfalten
som skjorten
mot kroppen min

Jeg grep om en av
dørene og holdt
meg fast
det gjelder å holde
seg fast
for ingenting
er godt nok

"I´m simply in despair!"
skrek jeg, men luften
var mettet av 
høstlig vemod
og ordene
nådde ikke langt 

Uten vegger

diktet er ingenting
har ingen mening
i et rom
uten vegger
svarte natta
står igjen
ingen rest
ingen kaffe igjen

tirsdag 14. oktober 2008

Mellom oss, hav II

All den tid jeg har levd
i denne villfarelsen, misforståelsen
hvisket han
med ansiktet presset mot brosteinen
hendene gripende
i luften
blodet rennende
ned i avløpet

båndene
som ikke finnes mellom oss
kjærligheten
som begynner å dø
allerede dagen den fødes
illusjonene
om tilhørighet og vennskap
for hjernen er
som hjertet
alene, alltid
kaldt, snart

og dette kommer til meg
først når jeg ser deg
stående over meg
speidene
ut mot horisonter
av tid
mens jeg ser
de siste sankorn renne ut
for det er kun
hav
mellom oss

mandag 13. oktober 2008

Morgenmøtet

Under morgenmøtet
reiste Lars seg
fra stolen
og vi
kunne alle
se den nye
lusekoften
han hadde tatt på

Munnen åpnet seg
og aske kom ut
spredte seg
som snø
i rommet

Vi så på hverandre
og tenkte
brannen herjet
på 1980-tallet

torsdag 9. oktober 2008


Betennelsen

Ikke tid eller lyst til å ta banen ned for å kjøpe nye joggesko knyter heller på meg de gamle utslitte selv om betennelsen under foten vil verke på stiene inn mot Lille Åklungen betennelsen som aldri gir seg men isteden uten forvarsel blusser opp igjen som for å minne meg på noe som jeg ikke vil huske som en oppgave jeg ikke vil ta i noe med dårlig samvittighet eller redsel for å mislykkes som gjør at jeg halter på vei til t-banen morgenen etter når tiden er knapp og jeg må rekke nettopp denne banen men istedet prøver jeg å pumpe opp bakdekket på sykkelen jeg har brukt så lite som jeg kjøpte i fjor for over fjorten tusen men det ser ikke ut som om det kommer luft inn i dekket selv om jeg pumper til jeg blir svett og skitten på hendene slik at jeg triller sykkelen ned til sportsforetningen for å kjøpe en ny pumpe men klokken er over seks og butikken er faen meg stengt og på bensinstasjonen har de ikke noen jævla pumpe slik at jeg igjen triller sykkelen på felgen oppover Sognsveien og låser inn sykkelen inn boden og stjeler enda en gang to piller mot menstruasjonssmerter som i følge pakken skulle virke betennelsesdempende men som isteden gjør meg kvalm slik at jeg vurderer å bli hjemme for å la tiden gå og tenke meg bort fra det som gnager som bremser som er slitt helt inn til jernet og tenker meg videre inn i materien som kanskje ennå ikke er infisert av gamle tankemønstre og setter meg ned og venter på neste dag for å sitte på jobb og vente på at det blir kveld slik at jeg kan gå hjem å jogge en tur for å slippe å kjøpe ny høstjakke som jeg trenger sammen med joggeskoene som kanskje kan hjelpe meg å bli kvitt betennelsen dessuten begynner det å bli kaldt ute så jeg bestemmer meg for å knyte på meg de gamle utslitte joggeskoene og løper stiene inn mot Lille Åklungen og kjenner betennelsen verke under foten ikke fullt så ille som jeg kanskje hadde trodd kanskje skaden begynner kanskje å bli bedre men det tenker jeg hver gang jeg løper her på stier fulle av steiner og lange røtter fra de tunge grantrærne som jeg springer med under og plutselig tar jeg en ny sti opp mot Lynhytta istedenfor å følge det vante tråkket opp mot Ullevålseter og jeg befinner meg brått på en lysning idet sola kommer fram på septemberhimmelen og mens tåken fortsatt henger tung over Åklungen så er jeg ute av mønsteret av spagetti og tomatsaus og dårlig samvittighet men vil ned å kjøpe nye joggesko og se etter nye oppskrifter i den italienske kokeboken og ringe Brynjar og Gard og Andreas for kanskje å spille fotball i Frognerparken i morgen og kanskje gå på teater på kvelden og helt sikkert ta en telefon for å avtale et møte på jobben i morgen tenker jeg men og springer fortere oppover de lange, bratte bakkene mot Frønsvolltråkka og utover mot Vettakollen hvor jeg ser utover fjorden glitre i sol med seilbåter og sentrum langt der nede med masse mennesker som tenker sine tanker og som sikkert er hyggelige hvis jeg hadde blitt kjent med dem og nedover barfjellet lar jeg bare beina rulle på (takket være de pillene jeg tok) og jeg ser fram til å komme hjem og kanskje tøye litt ut før jeg ringer for kanskje å ta en øl allerede i kveld og så kjenner jeg vinden i ansiktet - høstvinden fylt med regn og plutselig forvinner sola bak en mørkeblå sky som blir helt grå idet noen små regndråper treffer pannen min og hele himmelen faller i hodet på meg i det jeg igjen kommer under de tunge grantrærne som fortsatt holder på regndråpene fra det forrige regnskyllet og desto mer jeg øker farten på stien med de våte steinene og røttene kjenner jeg betennelsen under beinet verke og jeg må redusere farten og ønsker bare å komme meg i hus på de utgåtte joggeskoene mine som gjør at betennelsen verker under foten og jeg allerede er våt inn til skinnet og må løpe lenge på hard asfalt før jeg får låst meg inn og vrengt av meg klærne i en haug på badet og får varmen igjen i dusjen og koker opp spagettivann og drikker en halvliter cola og ser at beinet er hovent og helt sikkert vil verke når det har stivnet at jeg vil halte på vei til t-banen i morgen når tiden er knapp og jeg må rekke nettopp denne banen

onsdag 8. oktober 2008

På Café

Jeg sipper i meg
den siste kaffen
fra kaffekoppen
og utenfor
på gaten
går fortauet
i retning av
savannene

Jeg vet at
i det høye 
gresset
må buene
spennes
og pilene
treffe
så mye 
som skal gjøres
finne ved
gjøre opp ild
få ut innvollene

Jeg bestiller
en ny kaffe 
og ser fluene
i vinduskarmen


Den blinde

I øynene
på den
blinde
kunne jeg se
speilbildet
av meg selv

Jeg løftet hånden
vinket
til mitt eget
smil
og lo:
"Her er jeg!"

mandag 6. oktober 2008

Cecilie

stod på Holbergsplass
med nyoppsatt hår
der trikken ikke lenger gikk
over brosteinene
som brakk stilettene
på de nye skoene
der hun hoppet over søledammene
og hullet i nylonstrømpene
ble bare større
da plastposen med rusbrusen
knuste mot fortauskanten
og bussen sprutet sølevann
på den nyrosa blusen
hun hadde fått av mamma
sminken rant
med tårene
ned mot munnvikene
som rykket liksom
i kramper
der Cecilie satt på huk
og tenkte
på festen hun ikke lenger
var på vei til

lørdag 4. oktober 2008

Kjellertrappen

I det jeg
lukket døren
bak meg
og stod foran
kjellertrappen
kom den
klamme
fornemmelsen av
fjær og nebb
og brent støv

I etasjen ovenfor
spilte 
onkel Waldemar
på klaveret 
med munnen 
sydd sammen
med sju sting
og sang salmer
om Jesu hjemkomst

Luften fikk 
sorte prikker
i lyset 
og jeg danset
danset danset
danset danset

torsdag 2. oktober 2008

Doktoren

Min beste venn
doktoren
tok opp fiskekniven
kjente langs eggen
med tommelfingeren
og stakk ned
servitrisen med blondestrømpene
blomstertapeten
falmet på veggene
og ute på gaten
regnet fiskeslo
over jenter med perleøredobber
mannen med hunden
brydde seg ikke lenger
med å holde på posen
med etterlatenskaper
for vest på himmelen
lyste blodrøde skyer
som slaktekledet
til doktoren
med fiskekniven

onsdag 1. oktober 2008

Grønn mann

Hun gikk
med små
forsiktige skritt
over gaten
og løftet hånden
mot forbipasserende
i håp om at
noen kunne
geleide henne
over til
den andre
siden

"Det er grønn mann!"
var det en
som ropte
men hun
fikk likevel
ikke tak i ham

Gaten var tåke
og skygger
av ryttere
sadlet opp til
lange ritt
mot vest
over
fortauene

mandag 29. september 2008

Yggdrasil (1996)

Langt herifra ved verdens ende
dit mennesket aldri vinner
der vever nornene hva som skal hende
inn i trådene som de spinner

hver skjebne en tråd med smerte og lykke
som fyller tusen bind
med hver skjebnes storhet og nykke
veves trådene inn

det kommer en dag selve dagenes dag
da mønsterets helhet der står
så tanken og livet vil holdes ved lag
hver tråd med mening der får

fredag 26. september 2008

Noe på ferde

Kjøkkenbenken
sto ren og nyvasket
da hun
kneppet opp
blusen
og fortalte
at flyet var innstilt
vaskekummen
var fylt med skum
og gardinene
var hengt til tørk
kun den utstoppede
kanarifuglen
varslet om
at hun ikke
hadde
rent mel
i posen

onsdag 24. september 2008

Kollektivt

I speilets skygger der natten har tatt sin plass går t-banen morgenen imot med skingrende metallstemmer og en kvinne med grønne støvler hviner til forbipasserende at hun hadde tapt 350 kroner på hesteveddeløp onsdag kveld og trengte dem for å kunne gå av på Majorstua der Harald stod og ventet han som hadde kastet stein og ropt i motvind oppgjennom barndommen på Klepp et sted på Jæren og alle kunne komme til å høre ham det var sikkert hvis hun ikke fikk det hun trengte mens vi andre reiser kollektivt som bleke skinn på skinner ut i morgenlyset

Frank on the moon


mandag 15. september 2008

Sand, tid

I dag har jeg fått unna
alt jeg ikke skulle gjøre
jeg har skrevet planer på veggen
med rød tusj
jeg har lest bibelen
slik Muhammed leser
tegneseriene i Aftenposten
altså, bare slik det må være
for i morgen er i dag
om tusen år
i går var i dag
for tusen år siden
og mens det brant under føttene mine
ble glasset snudd
og jeg ble aldri helt oppmerksom på
at det var på tide
å kaste loss, legge ut

så nå sitter jeg her
og ser den siste sanden
renne ut

søndag 14. september 2008

Smaken av klorvann

I svømmehallen
svømte far
foran meg
som et synkront
speilbilde
av meg selv

Fortiden
lå foran meg
men jeg tok
stadig
innpå

Etterpå
satt jeg ved
middagsbordet
med mine
vablete hender
og kjente kulden
fra sølvbestikket

Far satt på
motsatt side
med en
gul badehette
på hodet

torsdag 11. september 2008

Framtid = Samtid + n

støy
gi meg et teppe å krype under
lys
gi meg solbriller å skjule meg bak
mennesker
gi meg et skjold
av selvtillit
tilstand uten sansing
ørken uten tid og rom
stillhet, hvile,
uten behov

i livmoren

men du, vær så snill...
...ikke kjed meg!

onsdag 10. september 2008

Kaffe

Mahognibordene seilte i vinden
forbi mitt hus
jeg løftet hodet
slapp hageraken
og gikk for
å sette på
kaffen

Duken

Min flukt min flukt
sa far stille
og tvi holdt på
duken
Vi var redd han ville
rive med seg hele
bedekningen.

Roberta

Jeg var redd det måtte litt blod til,
ikke at det måtte,
men for å komplementere helheten
og at balansen
kunne nå tyngdepunktet,
var Roberta et middel
på veien.

mandag 8. september 2008

Nye medlemmer

Her strømmer jo innleggene inn. Strålende! Jeg har sendt ut invitasjoner slik at alle kan få sitt eget brukernavn og passord. Hvis man redigerer sin egen profil, kan man endre navn fra Frank Gabor til f.eks. X. Gabor. Så ser vi hvem som har skrevet innleggene.

E. 

Tilskuer til eget liv

Tilfeldighetene
farer forbi
uten at jeg benytter meg av dem

øyeblikkene som venter på meg
er borte
før jeg får grepet etter hånden
som tok etter min

hendelser ser jeg
kun i reprise
med pålagte kommentar og fine farger
og lydsporet til mitt liv
er allerede spilt inn

og når beslutningen endelig faller
sitter jeg i kø på motorveien
med solbriller
og hånden ut av vinduet
mens livet farer mot meg
i motsatt fil

søndag 7. september 2008

Privatlivets fred

man må respektere
privatlivets fred
visket Karen-Anna
etter at hun nettopp
hadde dyppet brystene
i akvariet
gyppiene hadde mesket
seg tilfreds
nok en gang var det
tent et håp
om at det finnes
bedre saker
enn blågrønnalger

Instrumenter, ord

Griper om min hammer
ordet
trommestikken
slår taktfast
historien
oppstår
i møtet mellom
verbet, trompeten
subjektet, fiolinen
danner et helt
språkorkester
av mine
ensomme
tanker

Regnskapenes holistiske verden

Forståelsen av tallenes
betydning der bakom
feberens minner
av tvetydigheter
og usaktheter
går ikke opp 
i regnskapets
holistiske
univers