Yggdrasil (1996)

Langt herifra ved verdens ende
dit mennesket aldri vinner
der vever nornene hva som skal hende
inn i trådene som de spinner

hver skjebne en tråd med smerte og lykke
som fyller tusen bind
med hver skjebnes storhet og nykke
veves trådene inn

det kommer en dag selve dagenes dag
da mønsterets helhet der står
så tanken og livet vil holdes ved lag
hver tråd med mening der får

Noe på ferde

Kjøkkenbenken
sto ren og nyvasket
da hun
kneppet opp
blusen
og fortalte
at flyet var innstilt
vaskekummen
var fylt med skum
og gardinene
var hengt til tørk
kun den utstoppede
kanarifuglen
varslet om
at hun ikke
hadde
rent mel
i posen

Kollektivt

I speilets skygger der natten har tatt sin plass går t-banen morgenen imot med skingrende metallstemmer og en kvinne med grønne støvler hviner til forbipasserende at hun hadde tapt 350 kroner på hesteveddeløp onsdag kveld og trengte dem for å kunne gå av på Majorstua der Harald stod og ventet han som hadde kastet stein og ropt i motvind oppgjennom barndommen på Klepp et sted på Jæren og alle kunne komme til å høre ham det var sikkert hvis hun ikke fikk det hun trengte mens vi andre reiser kollektivt som bleke skinn på skinner ut i morgenlyset

Frank on the moon

Sand, tid

I dag har jeg fått unna
alt jeg ikke skulle gjøre
jeg har skrevet planer på veggen
med rød tusj
jeg har lest bibelen
slik Muhammed leser
tegneseriene i Aftenposten
altså, bare slik det må være
for i morgen er i dag
om tusen år
i går var i dag
for tusen år siden
og mens det brant under føttene mine
ble glasset snudd
og jeg ble aldri helt oppmerksom på
at det var på tide
å kaste loss, legge ut

så nå sitter jeg her
og ser den siste sanden
renne ut

Smaken av klorvann

I svømmehallen
svømte far
foran meg
som et synkront
speilbilde
av meg selv

Fortiden
lå foran meg
men jeg tok
stadig
innpå

Etterpå
satt jeg ved
middagsbordet
med mine
vablete hender
og kjente kulden
fra sølvbestikket

Far satt på
motsatt side
med en
gul badehette
på hodet

Framtid = Samtid + n

støy
gi meg et teppe å krype under
lys
gi meg solbriller å skjule meg bak
mennesker
gi meg et skjold
av selvtillit
tilstand uten sansing
ørken uten tid og rom
stillhet, hvile,
uten behov

i livmoren

men du, vær så snill...
...ikke kjed meg!

Kaffe

Mahognibordene seilte i vinden
forbi mitt hus
jeg løftet hodet
slapp hageraken
og gikk for
å sette på
kaffen

Duken

Min flukt min flukt
sa far stille
og tvi holdt på
duken
Vi var redd han ville
rive med seg hele
bedekningen.

Roberta

Jeg var redd det måtte litt blod til,
ikke at det måtte,
men for å komplementere helheten
og at balansen
kunne nå tyngdepunktet,
var Roberta et middel
på veien.

Nye medlemmer

Her strømmer jo innleggene inn. Strålende! Jeg har sendt ut invitasjoner slik at alle kan få sitt eget brukernavn og passord. Hvis man redigerer sin egen profil, kan man endre navn fra Frank Gabor til f.eks. X. Gabor. Så ser vi hvem som har skrevet innleggene.

E. 

Tilskuer til eget liv

Tilfeldighetene
farer forbi
uten at jeg benytter meg av dem

øyeblikkene som venter på meg
er borte
før jeg får grepet etter hånden
som tok etter min

hendelser ser jeg
kun i reprise
med pålagte kommentar og fine farger
og lydsporet til mitt liv
er allerede spilt inn

og når beslutningen endelig faller
sitter jeg i kø på motorveien
med solbriller
og hånden ut av vinduet
mens livet farer mot meg
i motsatt fil

Privatlivets fred

man må respektere
privatlivets fred
visket Karen-Anna
etter at hun nettopp
hadde dyppet brystene
i akvariet
gyppiene hadde mesket
seg tilfreds
nok en gang var det
tent et håp
om at det finnes
bedre saker
enn blågrønnalger

Instrumenter, ord

Griper om min hammer

ordet

trommestikken

slår taktfast

historien

oppstår

i møtet mellom

verbet, trompeten

subjektet, fiolinen

danner et helt

språkorkester

av mine

ensomme

tanker

Regnskapenes holistiske verden

Forståelsen av tallenes

betydning der bakom

feberens minner

av tvetydigheter

og usaktheter

går ikke opp 

i regnskapets

holistiske

univers