Helvete

Bjørnsjøhelvete: oppkalt etter tømmerfløtere som slet nedi elva pga "tømmerflokene" som ofte oppstod i dette partiet

Helvete 4km

Vel oppe under
veiskiltet ved Kamphaug
står Børli og diskuterer
med Løvenskiold
om åtte århundrer med neveslit
gruslagt av storveien
som tok med seg menneskene
erstattet av fantomer
med sykkelsko

smale, steinete stier
strekker seg fortsatt videre
ut av lysningen
mot Rondane
trekker meg med innover
under tunge graner
over sugende myr
hvor ørepropper og telefoner
bare er midlertidig
på besøk

søker nordover
langs gamle nordmarksvei
mot hengebrua over
Helvete
som Google aldri fant
hvor bruset fra strømmen
overdøver suset fra kraftledningen
når snøen faller
over Kobberhaugene
selv uten de kjempende
tømmerfløterne, huggerne
som en dag gikk hjem fra Skjærsjøelva
for siste gang
ikke slik jeg forlater stiene,
med pulsklokke
og andre planer for kvelden

Disko

Hun gikk tur
med hunden
forbi vanndammer
mørke
som dype
stup inn i
ingenting

Sola i gatelyset
den kvelden
var som
disko
i dråperegnet
mot
ansiktet
og den knattrende
lyden
fra regnjakka

"Hva heter hunden din?"

kom det fra mørket
to konturer
kunne vært fra
Merkur

"Jeg er fiksjon"
sa hun

"Dere må spørre
noen andre
som har mer
med virkeligheten
å gjøre."

SANSEINDUSTRI

Tankene soner tid i hodet
hjernen opererer på egenhånd
betjener ikke lenger
sansene som skaper
sin egen logikk og benekter
bevisst tilgang til drømmer
som serieproduseres
i en tankproduksjonsmaskin
evig på tomgang

inntrykkene flyter over
og på storskjermen blinker
røde alarmer, ukvitterte
kontrollrommet er ubemannet
fjernstyrt
så jeg lyver for meg selv
for på samme måte
som jeg ikke bør lystre
objektive data
på skjermen foran meg
som forteller at alarmgrensen
er overskredet
så bør jeg følge løgnene
bortover samlebåndet
til de pakkes inn i plast
og sendes ut som billigvare

så jeg later som ingenting
snakker over radio
til den jeg var i går
som for å prøve
å informere
den jeg vil bli i morgen
for hvis alt er kritisk
så er ingenting lenger
kritisk
for alle veier går bare
bort herifra
til ingen steder
aldri vil jeg møte meg selv igjen
for jeg soner tid i en tankemaskin
under sanseindustrien
der tankeproduksjonsprosessene
bare løper videre
evig på tomgang

Rachmaninov

Bortest i korridoren

vridde trappen

seg i lyden av 

Rachmaninovs

klaverkonsert

Utenfor

klebet bladene

seg våte mot

asfalten

som skjorten

mot kroppen min

Jeg grep om en av

dørene og holdt

meg fast

det gjelder å holde

seg fast

for ingenting

er godt nok

"I´m simply in despair!"

skrek jeg, men luften

var mettet av 

høstlig vemod

og ordene

nådde ikke langt 

Uten vegger

diktet er ingenting

har ingen mening

i et rom

uten vegger

svarte natta

står igjen

ingen rest

ingen kaffe igjen

Mellom oss, hav II

All den tid jeg har levd
i denne villfarelsen, misforståelsen
hvisket han
med ansiktet presset mot brosteinen
hendene gripende
i luften
blodet rennende
ned i avløpet

båndene
som ikke finnes mellom oss
kjærligheten
som begynner å dø
allerede dagen den fødes
illusjonene
om tilhørighet og vennskap
for hjernen er
som hjertet
alene, alltid
kaldt, snart

og dette kommer til meg
først når jeg ser deg
stående over meg
speidene
ut mot horisonter
av tid
mens jeg ser
de siste sankorn renne ut
for det er kun
hav
mellom oss

Morgenmøtet

Under morgenmøtet

reiste Lars seg

fra stolen

og vi

kunne alle

se den nye

lusekoften

han hadde tatt på

Munnen åpnet seg

og aske kom ut

spredte seg

som snø

i rommet

Vi så på hverandre

og tenkte

brannen herjet

på 1980-tallet

Betennelsen

Ikke tid eller lyst til å ta banen ned for å kjøpe nye joggesko knyter heller på meg de gamle utslitte selv om betennelsen under foten vil verke på stiene inn mot Lille Åklungen betennelsen som aldri gir seg men isteden uten forvarsel blusser opp igjen som for å minne meg på noe som jeg ikke vil huske som en oppgave jeg ikke vil ta i noe med dårlig samvittighet eller redsel for å mislykkes som gjør at jeg halter på vei til t-banen morgenen etter når tiden er knapp og jeg må rekke nettopp denne banen men istedet prøver jeg å pumpe opp bakdekket på sykkelen jeg har brukt så lite som jeg kjøpte i fjor for over fjorten tusen men det ser ikke ut som om det kommer luft inn i dekket selv om jeg pumper til jeg blir svett og skitten på hendene slik at jeg triller sykkelen ned til sportsforetningen for å kjøpe en ny pumpe men klokken er over seks og butikken er faen meg stengt og på bensinstasjonen har de ikke noen jævla pumpe slik at jeg igjen triller sykkelen på felgen oppover Sognsveien og låser inn sykkelen inn boden og stjeler enda en gang to piller mot menstruasjonssmerter som i følge pakken skulle virke betennelsesdempende men som isteden gjør meg kvalm slik at jeg vurderer å bli hjemme for å la tiden gå og tenke meg bort fra det som gnager som bremser som er slitt helt inn til jernet og tenker meg videre inn i materien som kanskje ennå ikke er infisert av gamle tankemønstre og setter meg ned og venter på neste dag for å sitte på jobb og vente på at det blir kveld slik at jeg kan gå hjem å jogge en tur for å slippe å kjøpe ny høstjakke som jeg trenger sammen med joggeskoene som kanskje kan hjelpe meg å bli kvitt betennelsen dessuten begynner det å bli kaldt ute så jeg bestemmer meg for å knyte på meg de gamle utslitte joggeskoene og løper stiene inn mot Lille Åklungen og kjenner betennelsen verke under foten ikke fullt så ille som jeg kanskje hadde trodd kanskje skaden begynner kanskje å bli bedre men det tenker jeg hver gang jeg løper her på stier fulle av steiner og lange røtter fra de tunge grantrærne som jeg springer med under og plutselig tar jeg en ny sti opp mot Lynhytta istedenfor å følge det vante tråkket opp mot Ullevålseter og jeg befinner meg brått på en lysning idet sola kommer fram på septemberhimmelen og mens tåken fortsatt henger tung over Åklungen så er jeg ute av mønsteret av spagetti og tomatsaus og dårlig samvittighet men vil ned å kjøpe nye joggesko og se etter nye oppskrifter i den italienske kokeboken og ringe Brynjar og Gard og Andreas for kanskje å spille fotball i Frognerparken i morgen og kanskje gå på teater på kvelden og helt sikkert ta en telefon for å avtale et møte på jobben i morgen tenker jeg men og springer fortere oppover de lange, bratte bakkene mot Frønsvolltråkka og utover mot Vettakollen hvor jeg ser utover fjorden glitre i sol med seilbåter og sentrum langt der nede med masse mennesker som tenker sine tanker og som sikkert er hyggelige hvis jeg hadde blitt kjent med dem og nedover barfjellet lar jeg bare beina rulle på (takket være de pillene jeg tok) og jeg ser fram til å komme hjem og kanskje tøye litt ut før jeg ringer for kanskje å ta en øl allerede i kveld og så kjenner jeg vinden i ansiktet - høstvinden fylt med regn og plutselig forvinner sola bak en mørkeblå sky som blir helt grå idet noen små regndråper treffer pannen min og hele himmelen faller i hodet på meg i det jeg igjen kommer under de tunge grantrærne som fortsatt holder på regndråpene fra det forrige regnskyllet og desto mer jeg øker farten på stien med de våte steinene og røttene kjenner jeg betennelsen under beinet verke og jeg må redusere farten og ønsker bare å komme meg i hus på de utgåtte joggeskoene mine som gjør at betennelsen verker under foten og jeg allerede er våt inn til skinnet og må løpe lenge på hard asfalt før jeg får låst meg inn og vrengt av meg klærne i en haug på badet og får varmen igjen i dusjen og koker opp spagettivann og drikker en halvliter cola og ser at beinet er hovent og helt sikkert vil verke når det har stivnet at jeg vil halte på vei til t-banen i morgen når tiden er knapp og jeg må rekke nettopp denne banen

På Café

Jeg sipper i meg

den siste kaffen

fra kaffekoppen

og utenfor

på gaten

går fortauet

i retning av

savannene

Jeg vet at

i det høye 

gresset

må buene

spennes

og pilene

treffe

så mye 

som skal gjøres

finne ved

gjøre opp ild

få ut innvollene

Jeg bestiller

en ny kaffe 

og ser fluene

i vinduskarmen

Den blinde

I øynene

på den

blinde

kunne jeg se

speilbildet

av meg selv

Jeg løftet hånden

vinket

til mitt eget

smil

og lo:

"Her er jeg!"

Cecilie

stod på Holbergsplass
med nyoppsatt hår
der trikken ikke lenger gikk
over brosteinene
som brakk stilettene
på de nye skoene
der hun hoppet over søledammene
og hullet i nylonstrømpene
ble bare større
da plastposen med rusbrusen
knuste mot fortauskanten
og bussen sprutet sølevann
på den nyrosa blusen
hun hadde fått av mamma
sminken rant
med tårene
ned mot munnvikene
som rykket liksom
i kramper
der Cecilie satt på huk
og tenkte
på festen hun ikke lenger
var på vei til

Kjellertrappen

I det jeg

lukket døren

bak meg

og stod foran

kjellertrappen

kom den

klamme

fornemmelsen av

fjær og nebb

og brent støv

I etasjen ovenfor

spilte 

onkel Waldemar

på klaveret 

med munnen 

sydd sammen

med sju sting

og sang salmer

om Jesu hjemkomst

Luften fikk 

sorte prikker

i lyset 

og jeg danset

danset danset

danset danset

Doktoren

Min beste venn
doktoren
tok opp fiskekniven
kjente langs eggen
med tommelfingeren
og stakk ned
servitrisen med blondestrømpene
blomstertapeten
falmet på veggene
og ute på gaten
regnet fiskeslo
over jenter med perleøredobber
mannen med hunden
brydde seg ikke lenger
med å holde på posen
med etterlatenskaper
for vest på himmelen
lyste blodrøde skyer
som slaktekledet
til doktoren
med fiskekniven

Grønn mann

Hun gikk

med små

forsiktige skritt

over gaten

og løftet hånden

mot forbipasserende

i håp om at

noen kunne

geleide henne

over til

den andre

siden

"Det er grønn mann!"

var det en

som ropte

men hun

fikk likevel

ikke tak i ham

Gaten var tåke

og skygger

av ryttere

sadlet opp til

lange ritt

mot vest

over

fortauene