Gjennomtenkt?

fem tankestreker
på rekke og rad
som en setning
full av tomme ord
bare punktumet
på slutten
gav håp
om at
enden var nær og at
gribbene kunne
begynne
å forsyne seg
av tankegodset

Natt

Jeg åpner

verandadøren

og kjenner

klaustrofobien

fra hagen

det stumme

skriket

under epletreet

små lys langs

veien

som svaler

i natten

Sirkusdirektøren

Servitrisen snakket til meg
på samisk
smilte skjelmsk
over hodet mitt
til mannen bak baren
jeg åpnet munnen
ordene rikosjerte
som lys i speilet
stolen veltet
over den siamesiske katten
de smale øynene
snakket til meg
i koder

karusellen med hestene
spriten fra kannen
den plutselige kvalmen
bak teltet
begynte sakte
å avta
til fordel for
fornemmelsen
av skarp morgensol i øyenene
hånden skjelvende, gripende
mot den nærmeste stolyggen
sirkusdiretøren
ropte ikke lenger
kun servitrisen
karuseller og hester
spriten bak teltet
og den siamesiske
katten

Tikk-tikk

Klokka på veggen
fra bestefars tid
da tiden
ikke nødvendigvis
gikk like
fort

I kupeen

Skogen var der
utenfor
han satt tilbakelent
men huden over
skinnbenene
satt stramt i det bleke
nattlyset i kupeen
bilderammen
var sprukket
og idealet
var revet
sammen med
seierskransenes
visnende løv
gulnende papir
og andre folier
av sølv
og linolium
i gult
støvet
over
nesevingene
var lett
tilgjengelig
likevel
farer
trestammene
forbi
som et sort
gitter
der ute

Episk

Meningsløshetens
episke sentralbord
og koblingene
som alltid
ble tildelt
feil personer
var ikke
tilfeldig

tverrforbindelsen
var det ingenting
i veien med
parasollen var
slått opp
i hagen
og skyggene
var svake
nok

Uten forpliktelser

Det må bevegelse til
ikke tunge jakkeslag
foret med ull
men sko av
skinn nok
til å ta
et bad
i sjøen
en augustkveld
uten forpliktelser

We were dead before the ship even sank

Robert
satt i baren
med en tent
sigarett i den
ene handa og
en glassmanet
i den andre
mens anemonene
bak baren
lagde små
luftbobler
ut i rommet

Noen spilte 

"We were dead
before the ship
even sank"
over høyttalerne
og stimer av fisk
glimret i rommet

Vind

Det var den
sommeren
vinden tok
tak i nakkehårene
på vei til
sjøen
forbi de
bølgende jordene
og saltvannet
var omsluttet
kroppen
og dykket
ned til bunnen
dit sjøstjernene
holdt til

Alvor denne gangen

Plutselig
var pulverkaffen
god
søndagsavisen
tynn
P4 spilte
Mozart
etter år med
Elton John

På stortingstrappen
hvisker
gærningene
Fader Vår
Muhammed
skriker etter
respekt
fra minareten
Banksjefen
snakker i mobiltelefon
Med Jesus Kristus
forteller
at det er alvor
denne gangen
også

King Creol

Willy Roger 

satt i baren

og røkte sigaretter 

Elvis spilte

King Creol

over høyttalerne

han hadde glemt 

lyden av skrittene

på vei til stranden

og de bølgende

jordene

forbi seierskransenes

visnende løv

gulnende papirer

linoleum

og inngrodd

ingeniørskap

Willy Roger hadde ofte 

stått til knes 

i sjøen

men aldri hadde han 

lagt på svøm

mot sjøstjerner

og stimene

av sølvfisk

i natten

musklene under

skinnbenene

var strammet

på plass

i det bleke

nattlyset

Sang Elvis ennå?

jovisst, han sang 

fremdeles

Mellom oss, hav III

Er det på tide
allerede
spurte hun
med øyne
som åpne
sår

hun slapp
hånden min
lot seg
synke ned
i den kalde
sjøen

Karl Vogts gate

Karl Vogts gate

blinker 

i mildt 

regn 

under 

lyktestolpene

Jeg står og pisser

mot hekken

og ser 

trærne

som står 

og drypper 

stille 

i hagen

det er vår

og ikke et 

øyeblikk

å miste

Kretser, nerver. Ord

Jeg fulgte sporene hennes
hele veien tilbake til porten
i øyeblikket jeg trykket
på navnet hennes
oppstod fornemmelsen
av maskiner, forbindelser og tap
jeg lot navnet hennes blinke lenge
som for å late som
om det var henne
som trykket på navnet mitt

Jeg trykket på navnet hennes
for å forsøke
å åpne opp forbindelsen,
rommet mellom oss
det strømmet 100 000 fragmenter
satt sammen i koder
formulert i ord, fortolket
gjennom filter av
kretser, nerver
så objektivt og krystallklart
som bare fornemmelser kan være
ikke funksjonelt og velfungerende
som formidlinger mellom
maskiner, bare så klart og tydelig
som det totale sammenbrudd
i kommunikasjonen
mellom henne
og den hun tror at jeg
gir meg ut for å være

hun lukket vinduet
og jeg stod igjen med hendene
i klem mellom døren
og tastaturet
klokkene kimte og jeg
snudde rundt på tanken
søkte opp nummeret til
opplysningen for å finne
endelig
den binære koden
for kjærlighet

Advokaten

Advokaten fortalte

om broren sin

sønnen sin og

nevøen til naboen

til onkelen sin

og slik var saken

at det så ut til

å være akkurat 

som søstera 

hadde ment det 

da slekta på farssiden

hadde kommet 

på besøk og satt seg 

på verandaen

i disse campingstolene

trukket med

blåklokkemønster