Midertidig fravær av mørke

Jeg tenkte på søvn
endeløse netter av ingenting
der selv neonlysene
og den lille lampen
på sjefens kontor
ikke lenger glimret
med sitt fravær
jeg vendte lykten mot øynene
stirret inn i den
til jeg ikke lenger kunne skjelne
dag fra natt
sanser fra drømmer
for lys er kun
midlertidig underskudd
på mørke

Jeg var den sjette

Jeg gikk 

verandaen

i møte

hørte 

gresset

favne 

to tomme

stoler rundt bordet

vi skulle vært 6

- jeg var den sjette

Alt hva kjøkkenet kan gi

Gardinene

på kjøkkenet

var kamuflasje

i snøen

knuste vinduer

med kolben

hentet flere

mønstre

til stillingen

ved jordet

fra grøftene

var oversikten

hvitt

og blindpatronene

kunne flyte fritt

Snop

Vi foldet hendene

og talte i tunger

til ekspeditrisen

på Rema 1000

i bæreposene

fant vi non-stop

i regnbuensfarger

som en fest

på Grand Canaria

dit jeg en gang 

traff Ruth

vi kjørte snøscooter

og lo med røde kinn

under diskokulene

ingen bebreidelser

bare mjuke 

stoler, aviser 

og tilbakelente

gjester

Pennen, blokken, teksten

Lever
etter manus
hver dag
repeteres
refereres
på forhånd
kun et rom
er undratt scriptet
der ligger pennen, blokken
teksten

HD

Jeg har lagt meg ned
som en hund
på fortauet
tar paracet
mot hoftedysplasi
og kjenner luften
blant nedhogde trær

det er en glede
å ikke forstå
man kan alltid
tro det beste

På spill

Etter lunch
lå det 11 nye meldinger
i innboksen
en av dem kunngjorde
at jeg hadde vunnet
20 000 000 Euro
i det Nederlandske Statslotteriet
jeg lukket vinduet
og tenkte at våren kanskje
finnes et sted der ute

Global posisjonering

Trodde jeg hadde gått
jorda rundt
men GPS'en viste at jeg bare
hadde rotet rundt
i buskene nede i veien her

Stille seilas

Ordene var

økseslag

i saftig

treverk

lysårene bak oss

minner

om gråt

jeg var kaptein

på kirkeskipet

et stille 

seilas

Murstein

Disse ordene

som faller

rammer

som murstein

Han tar vinflaska

under armen

og stikker hjem

leker

flasketuten

pekte på

Nattskyggene

Armene hang ned

som månen

gjennom kornåkeren

gulmalt på veggen

et landskap

nattskyggene 

fra trærne

vindens neste dag

Jeg hadde gredd

håret bakover

med fettet

fra panna

gikk skritt

for skritt

De blå kjølebagene

De blå kjølebagene

stod som kuer

i gresset

Jeg stod i skyggen

bak bilen

i utkanten

og så 

frostrøyken fra 

kjøleelementene

stige mot

trærne og gatelyktene

Eksponeringstid II

Solen sank
aldri ned i havet
den dagen
lyset frøs
i blikket
til den blinde mannen
tonet ned
vinterverden
i en grøt
av rosa refleksjoner
meningene diffunderte
med frostrøyken
bare tingene
ble igjen

Endelig, noe mer

stikket
var ikke dypt nok
til å dø av det
slaget
ikke hardt nok
til å blø av det
kniven
var ikke skarp nok
til å blinde
beina
ikke raske nok
til å vinne
smerten ikke sterk nok
for tårer
ordene ikke sterke
så det sårer

flyter bare
som en dupp i stille vann
styrt av elementenes
vilkårlige vilje
dras vel under til slutt
ned til endelig, noe mer

Usynlig vind

Jeg knappet opp

skjorta

og satte seil

blåste vind

i tøyet

hva skjer?

bølgene som slo

mot land

var usynlige

i kjellerlyset

Lutefisk

Atten anonomye
narkomane
nøyde seg ikke med
ansjos på pizzaen
nyttårsaften
”ikke faen om jeg har ansjos
på pizzaen” ropte Roger
Her måtte det visst
sterkere lut til