Forhandlinger

Jeg satt ved bordet

i det rommet hvor

glassene var gule

luften mettet

av en egenrådig lykke

det kjøttfulle ansiktet

på den andre siden

av bordet

en bunnløs sjakt

der gjenstander

kunne forsvinne

uten en lyd

i mørket

kravene slo som lydbølger

gjennom hudfoldene

mens munnen

var full

av kake

og jordbær og sjokolade

Fra kupeen

Togreiser er alltid
den riktige poetiske måten
å gjøre det på,
mente Roger
mens rekken av vogner
krenget mot høyre
og vi kunne se
hele togets lengde
fra vinduet

Å lyve

Du sier jeg smiler

(- jeg gjør ikke det

Det er en muskelspasme -

en reaksjon...

på det sterke lyset

som skjærer meg i øyet

og brenner meg

i kinnene

her jeg står

i skyggen)

Du sier jeg bryr meg

(- jeg gjør ikke det -

Det er bare frykt

for at du skal skyve meg

lenger inn

mellom de andre

stolpene - figurene

- og stemmene

som svelger meg)

Du sier jeg lever

(- jeg gjør ikke det

Jeg løper...)

Fra den andre siden av toget

Fra denne ande siden av

toget, her på returen, på

samme veien, ser vi

noe annet, nye veier

til dit du kom fra

variasjoner over gjennomgangsmelodien

nok til å glemme

repetisjonsøvelsene, de resirkulerte

tankene som venter på tur

Se, der kjører en bonde traktoren sin,

uten plog, med gassen i bånn, på vei mot elven