Ute på jordet

Han står ute på åkeren
rett før det mørkner
kjenner

det sorte hjertet

pumpe 

i dypet

under seg

Jorden omslutter føttene
mettet av sølevann
som etter regn
om høsten
som om blodet
hadde fulgt årene
til overflaten

Det tydeligste er kvistene uten løv
Det gule gresset uten spor

Han vet at
bak de måneopplyste trærne
bak to parkerte biler
bak huset
bak vinduet
bak ansiktet bak regnet
handler dette om meg

Alt jeg trodde at jeg visste...

Manøvre i mørket

sideveis forflytninger

krabbe på månen

skilpadde i arktis

naturlovene virker

bare ikke slik jeg trodde

hodet glemmer

der kroppen husker

enklere å skylde på noen

Darwin, Newton, Freud

for alt jeg trodde

at jeg visste

er feil

Kanskje bare slik det må være

Krongleveien
var brolagt med hull
og dårlige intensjoner
kumlokkene slukte minnene
før de kunne kreve
livets rett
like uungåelig
som bananskall
i gamle Buster Keaton filmer
var fantomsmertene
som oppstod av amputert kjærlighet
om kursen er aldri så stødig
kan retningen fortsatt være feil
strake veien
til ditt eget helvete
er langt å foretrekke
framfor omveier
til noen andres paradis
det er kanskje
bare slik det må være

Teknologiens framskritt

Kom igjen nå
rykk hue vekk
fra smarttelefoner
og nettbrett
og alt for digre flatskjermer

kladd på papir
bruk penn eller blyant

tenk selv, tenk på noe annet

noen andre enn deg selv
før inn, skriv, før du
mørklegges av skjermlyset

Blanke sko

- Så lenge jeg har
pusset skoene blanke
trenger vi ingen agenda, sa han
og så over møtedeltakerne
ut gjennom vinduet
mot fjordens fjerne horisonter
- Er dere klare, sa han kjekt
Ingen svarte
- Det er jeg også, sa han

Vokaler

Mitt navn

er som

brøytekanter

senvinters

fulle av klomper

og konsonanter

ikke at det

skulle være

til hinder

for plutselige

skybrudd

fulle av

vokaler

nei nei

Spor

Et trebord var full av mørke

avstøpninger etter kaffekannen

sirkelrunde flekker

av kaffe

trukket inn i det lyse treverket

de som eide bordet

mente det var jeg som stod for alle sammen

og det plaget dem

grenseløst

jeg hadde smutset til den perfekte flaten

av fint og edelt tre