La Mer

Du åpner øynene igjen
i lyden av regn
en sort fiolin
mellom sprikende trær
en malmfylt vind
fra havet

tenner en sigarett
i det tette mørket
den bleke huden
det stramme skinnet

gjetere i natten
synger på fransk
en gammel låt av
Charles Trenet
La Mer

et skip er over havet
noen er ombord
andre ikke

forbigåelser, forståelser

mens jeg tenker på hvordan vi
snakker og ikke snakker sammen,
hvordan ord uttales og stues vekk,
spør du hva vi skal ha til middag. 
jeg vet ikke, sier jeg,
men jeg kan se at vi vandrer,
av og til fordi hverandre,
andre ganger side om side
i en sirkel som beveger seg.

Det finnes steiner som flyter i havet

Å fange ord med tungen

som snøfiller i vinden

å fange minner med håv

som sommerfugler i julinatten

tilfeldigheter

skaper forestillinger

ut av ingenting

det finnes steiner

som flyter i havet

det mest nyskapende

er det ingen som forstår

når de forkaster deg

kan du ha rett

alle andre ha feil

det er liten avstand

fra enestående

til einstøing

vi er mange

som forgjeves har ventet

på riksveien i regnet

når den siste bussen har gått

med bøker i kofferten

promille i blodet

hvis din mentale mykvare

er inkompatibel

med de selverklærte autoriteter

er det sannsynligvis du

som er nytenker