Kontorlandskapet

Han satt på balkongen
i 12. etasje

Det var novembernatt
et grått skylag
skjulte stjernene

Han rettet opp
cowboyhatten
åpnet en ny
Sangria
i campingstolen
kjente
søtsmaken
som minner
fra den gang
han hadde sadlet opp
hester
og ridd
gjennom
kontorlandskapene

Han sparket cowboystøvlene i gelenderet
og begynte å rope
«BRAVO! BRAVO! BRAVO!»

noe som gav
ekko
mellom boligblokkene
før alt
døde
hen

Natt

Roar stod i taxikø
og ventet
med hendene
søkende
etter varme
og en strukturert tilværelse

Blant furu og alm

Greta garbo
hviler
blant furu og alm

Hvor skal Agneta
og Benny og Bjørn ligge?
Og hun som vi ikke
husker hva heter
hvor skal hun ligge?

Jag hoppas det finns
kattar der dom hamnar

Vandraren

Vandraren
Legger fra seg en
Hilsen på

Vei gjennom
Hyttefeltet på
Skeikampen

I drift

Henrik Andersson
entret båten
og rodde ut i
havnebassenget.
Det kan ikke bli dårligere enn
Vasa, mente han
og hev årene
over bord.
Da han siden
drev mot kai, og
folk på land spurte
hvordan det gikk,
svarte han:
- Jag är hamnkaptenen.

Nyskapende

«Jeg er ikke overflødig»
skrek Mathilda inn i speilet

Hun løp ned trappa 

og ropte opp igjen
så speilet skulle høre det

«Jeg er ikke overflødig,
jeg har en rolle, en
funksjon i universet»
Hun åpnet kjellerdøren,
tok repet som hang innenfor
og viklet seg inn
i tauverkets
mange fasetter
«jeg er kunst», utbrøt hun,
kroppen ristet
slik at man ikke visste om hun lo eller gråt
så strammet hun repet
og lot legeme og tauverk
bli ett
«Nyskapende»
utbrøt kurator
og høstet stor anerkjennelse
på egne vegne

Inn i glemselen

Merkur
bestiller en ny øl
og spør:
- Hvor vil du reise?

Jeg legger råttent løv
i skoene, venter
og vrenger skogbunnen
i det sene lyset
kaster opp
nedfallsfrukt
og søvnløshet
som et mulig svar

Først er det stille
så er det seint
og rommet fylles
med stjernestøv

Med ørsmå lysfluer
rundt hodet løfter
Merkur en ny halvliter øl
forsiktig opp
i melkeveien

Kveldstur i parken

Kvelden sank
inn i sine
siste timer
før natten
lot mørket
komme

Ragnar gikk
ytterst
langs kanten
på stien
som snodde seg
inn blandt trærne
og forsvant

enkelte vinduer lyste
fra blokkene ovenfor
grønne katteøyne
mellom trærne
ga remser av lys
over gangstien
der han gikk

støvlene i regnet
gufset
fra jorda
under

trærne som antok
nye former ettersom
mørket seg på

han hadde funnet
teorier å studere
bøke å lese
det gjaldt å herme livet

nå gikk han og bar på
alt som hadde samlet seg opp
i to bøtter
avsatt
som et silketrykk
over brystet