vridde trappen
seg i lyden av
Rachmaninovs
klaverkonsert
Utenfor
klebet bladene
seg våte mot
asfalten
som skjorten
mot kroppen min
Jeg grep om en av
dørene og holdt
meg fast
det gjelder å holde
seg fast
for ingenting
er godt nok
"I´m simply in despair!"
skrek jeg, men luften
var mettet av
høstlig vemod
og ordene
nådde ikke langt
1 kommentar:
...det er sånn vi liker det, uventede assosiasjoner, og temaer som tilsynelatende ikke hører sammen, som både legger en ekstra dimensjon til hver enkelt del og som til slutt skaper en helhetlig mening gjennom å binde det hele sammen! Rachmaninov!
Legg inn en kommentar