Sosial mykvare

Det grå novembersløret
har tatt kvelertak
på de krympende dagene
jeg skuer ut over
bakgårdsplenen
med svart kaffe som psykofarmaka
en tynn, hvit frosthinne
skjuler ikke
det røde, døde
lønneløvet
tankene flyr
over de store østlandske
granskoger
over den tunge grønne fargen
av åssider og hogstflater
jernmyrer
hvor den rastløse vestvinden
fortsatt jager inn over frostmarkene
kjemper sin siste høstkamp
alle plikter er satt på vent
energien må smøres
tynt utover de lange timene
som for å holde hjertene lunkne
når nisser, vetter og dverger
herjer drømmene
får fornuften dårlige kår
selvfølgelige selvhjelpsråd
virker plutselig nyttige
som å investere alle sparepengene
i store mengder sprit
og sosial mykvare

Erkjennelser

I mørket, om morgenen
merket jeg at alt jeg har gjort
er forgjeves, en lang blindgate.
Dette medførte et øyeblikks
tristhet, en stillstand før jeg
fortsatte vandringen videre
som om ingenting hadde hendt.
Slike erkjennelser kan komme og gå
tenkte jeg, snart er det kveld igjen.