tirsdag 6. oktober 2015

Gammel matros

Lampene
var gule lanterner
i rommet
og baren
et opplyst fyr
langs kysten
et øye
for alle skip
som trengte
en havn

da det led mot natt
kom tåken sigende
som frostrøyk over havet
og fylte lokalet
der han satt
ved et bord
og drakk

tåken tetnet
og fyret ble til
et matt og fjernt lys
i den andre enden

denne tilsløringen
gjorde likevel at alt ble
klarere
for ham
minnene om nettene
for fulle seil
skroget som skar hurtig
gjennom havoverflaten
lyset i nattbølgene
en omvendt stjernehimmel

han tok til å rope
mot en skygge
noe som
liknet et skip
en skikkelse der?

ekkoet av hans egen stemme
slo som inne i en fjellhule
innestengt og fortapt
lyden av hjelpeløs gråt
fra druknende
i havsnød

horisontens øde

stillheten og kulden
ble igjen
og tåken
tett som grøt
på alle kanter