Kollektivt

I speilets skygger der natten har tatt sin plass går t-banen morgenen imot med skingrende metallstemmer og en kvinne med grønne støvler hviner til forbipasserende at hun hadde tapt 350 kroner på hesteveddeløp onsdag kveld og trengte dem for å kunne gå av på Majorstua der Harald stod og ventet han som hadde kastet stein og ropt i motvind oppgjennom barndommen på Klepp et sted på Jæren og alle kunne komme til å høre ham det var sikkert hvis hun ikke fikk det hun trengte mens vi andre reiser kollektivt som bleke skinn på skinner ut i morgenlyset