Kretser, nerver. Ord

Jeg fulgte sporene hennes
hele veien tilbake til porten
i øyeblikket jeg trykket
på navnet hennes
oppstod fornemmelsen
av maskiner, forbindelser og tap
jeg lot navnet hennes blinke lenge
som for å late som
om det var henne
som trykket på navnet mitt

Jeg trykket på navnet hennes
for å forsøke
å åpne opp forbindelsen,
rommet mellom oss
det strømmet 100 000 fragmenter
satt sammen i koder
formulert i ord, fortolket
gjennom filter av
kretser, nerver
så objektivt og krystallklart
som bare fornemmelser kan være
ikke funksjonelt og velfungerende
som formidlinger mellom
maskiner, bare så klart og tydelig
som det totale sammenbrudd
i kommunikasjonen
mellom henne
og den hun tror at jeg
gir meg ut for å være

hun lukket vinduet
og jeg stod igjen med hendene
i klem mellom døren
og tastaturet
klokkene kimte og jeg
snudde rundt på tanken
søkte opp nummeret til
opplysningen for å finne
endelig
den binære koden
for kjærlighet