Nyskapende

«Jeg er ikke overflødig»
skrek Mathilda inn i speilet

Hun løp ned trappa 

og ropte opp igjen
så speilet skulle høre det

«Jeg er ikke overflødig,
jeg har en rolle, en
funksjon i universet»
Hun åpnet kjellerdøren,
tok repet som hang innenfor
og viklet seg inn
i tauverkets
mange fasetter
«jeg er kunst», utbrøt hun,
kroppen ristet
slik at man ikke visste om hun lo eller gråt
så strammet hun repet
og lot legeme og tauverk
bli ett
«Nyskapende»
utbrøt kurator
og høstet stor anerkjennelse
på egne vegne